Frp misforstår effektivitet.

Denne uka la FrP frem sitt alternative statsbudsjett for 2021, som viser deres krav til regjeringen i budsjettforhandlingene. Her foreslår FrP å kutte norsk bistand fra én prosent av brutto nasjonalinntekt BNI, slik regjeringen foreslår, til 0,7 prosent. Det innebærer et kutt på 11,4 milliarder kroner. Med det vil FrP finansiere det de anser som viktigere politikk for nordmenn flest.
For å illustrere: dette beløpet er (nesten) nok til å dekke FrP sine forslag om å fjerne statens avgifter på sjokolade, sukkervarer, alkoholfri drikke, drikkevareemballasje, samt å redusere avgiften på øl og vin til svensk nivå (totalt 11,6 milliarder). Kuttet de foreslår i avgiften på snus må derimot finansieres separat (1 milliard).

I sitt alternative statsbudsjett begrunner FrP bistandskuttene slik:

Det første er muligens sant: mindre midler å dele ut, i alle fall hvis spredt på færre prosjekter og mottakere, er trolig enklere å håndtere og holde oversikt over. Dessverre er ikke effekten like stor om man bare kutter litt overalt og beholder antallet prosjekter.

Det problematiske er likevel hvilke kuttforslag FrP kombinerer dette målet med. For på samme tid som de ønsker bedre kontroll og prioritering av bistandspengene våre, så foreslår de å kutte i driftsbudsjettet til dem som jobber med nettopp kontroll og prioritering. I Norad, direktoratet som forvalter om lag en tredel av det norske bistandsbudsjettet, vil de eksempelvis kutte hele 40 prosent av driften. Det er bare ett mulig utfall om det skulle skje: en masseoppsigelse fra nyttår. På samme vis foreslår FrP et kutt på 30 prosent i driftsbudsjettet til de som forvalter utviklingssamarbeidet i Utenriksdepartementet.

Er det sannsynlig at slike kutt vil gi mer effektiv bruk av norsk bistand? Nei, det tror ikke vi. Norsk utviklingspolitikk er allerede i altfor stor grad styrt av politikere uten dybdekunnskap. Vi tror det er mer sannsynlig at FrP her blander to ord - ord som ligner veldig på hverandre, og som på norsk sjelden gjøres forskjell på. På engelsk er imidlertid forskjellen bedre kjent.

Effisiens (engelsk: efficiency) handler om å gjøre ting riktig, mens effektivitet (engelsk: effectivity) handler om å gjøre de riktige tingene. Forskjellen høres kanskje ikke stor ut, men den er enorm.

Misforstå oss rett; vi er svært opptatte av å bruke norske bistandspenger på mest mulig effisient og kostnadseffektivt vis. Vaksiner, myggnett mot malaria eller vitamintilskudd mot feilernæring er blant tiltakene vi anbefaler som til en svært lav kostnad kan utrette mye godt. Selv om lønn til byråkrater ikke umiddelbart høres ut som en like god bruk av bistandspenger, så er god kontroll og oppfølging en helt nødvendig forutsetning for å få maksimal effekt av bistandsbudsjettet - for å hjelpe flest mulig. Enda viktigere enn hvor mye vi gir, er nemlig hva vi gir det til.

Forskning viser at enkelte bistandstiltak kan være over ti eller hundre ganger mer kostnadseffektive enn andre, selv innenfor samme kategori. [1]  Derfor bør man ikke ta lett på arbeidet med å velge hvilke tiltak og organisasjoner man skal støtte. Verken som privatperson, som vi engasjerer oss for, eller som stat.

Det å forvalte norske utviklingsmidler krever ressurser og kompetente mennesker. Mens FrP tror et slankere byråkrati automatisk vil gjøre Norges solidariske bidrag til verdens fattige mer effektivt og kontrollert, så tror vi den tapte administrasjonskapasiteten vil føre til dårligere forvaltning, dårligere prioritering og dårligere resultater.

“Regjeringens utviklingspolitikk skal være kunnskapsbasert og effektiv”, stod det i regjeringsplattformen som FrP, Høyre og Venstre signerte i januar 2018. Det målet stiller vi oss bak, selv om FrP nå virker å gå en annen vei. Vi tror nettopp Norad gjør utviklingspolitikken mer kunnskapsbasert, og gjennom det også effektiv. Selv om de og andre byråkrater neppe gjør den mer effisient.

[1] Se f.eks. Toby Ord, 2013; “The Moral Imperative toward Cost-Effectiveness in Global Health”; Center for Global Development. Her beskrives resultater fra den omfattende studien fra Verdensbanken.