Ekstrem fattigdom: Dagens status og veien videre.

Verden har gjort fantastisk fremgang i kampen mot ekstrem fattigdom, men fremdeles lever nesten en av ti for mindre enn to dollar om dagen.

25.9.2024

For to hundre år siden levde flertallet av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Den gang var det allment antatt at utbredt fattigdom var uunngåelig. Det viste seg å være feil: Økonomisk vekst er mulig, og fattigdom kan reduseres. Siden den gang har verden har gjort enorm fremgang i kampen mot ekstrem fattigdom.

Men selv etter to hundre år med fremgang, er ekstrem fattigdom fortsatt virkeligheten for hver tiende person i verden. Den internasjonale fattigdomsgrensen, som betyr at man lever for under $2.15 om dagen per person, fremhever dette¹1.

Grensen for ekstrem fattigdom, satt av Verdensbanken til $2.15 i 2017-dollar. Inntekten justeres for kjøpekraft, slik at det reflekterer mest mulig nøyaktig den faktiske fattigdommen menneskene lever i. Les mer om grensen og Verdensbanken metoder her.

. Denne grensen spiller en viktig rolle i å få verden til å fokusere på de aller fattigste menneskene i verden.

De fattigste menneskene i dag lever i land som ikke har oppnådd økonomisk vekst, og stagnasjonen i verdens fattigste økonomier er et av de største problemene i vår tid. Med mindre dette endres vil hundrevis av millioner mennesker fortsette å leve i ekstrem fattigdom.

Fattigdom i dag.

Det finnes fattige mennesker i alle land. Mennesker som bor i dårlige boliger og som sliter med å ha råd til grunnleggende varer og tjenester som oppvarming, transport, og sunn, næringsrik mat for seg selv og sine familier.

Definisjonen av fattigdom varierer fra land til land, men i høyinntektsland er fattigdomsgrensen rundt $30 per dag. I Norge defineres lavinntekt som inntekt lavere enn 60% av medianinntekten. I 2022 tilsvarte dette 265 000 kr i året,¹1.SSB (2022) "Hvor mange er fattige i Norge?" (Hentet: 24.9.2024). eller omternt 725 kr om dagen.¹1.

725 kr om dagen blir omtrent $60 i internasjonale 2017-dollar når man justerer for inflasjon og kjøpekraft.

Selv i verdens rikeste land lever en betydelig andel av befolkningen, mellom hver tiende og hver femte person, under denne fattigdomsgrensen. De nyeste globale dataene forteller oss at det store flertallet - 84% av verdens befolkning - lever på mindre enn $30 per dag. Det betyr 6,7 milliarder mennesker. I Norge levde 11% av befolkningen, eller 580 000 mennesker, under grensen for lavinntekt i 2022.

I kartet nedenfor, er dataene justert for inflasjon og forskjeller i prisnivå mellom ulike land. Faktaboksen gir en mer detaljert forklaring på hvordan.

Hvorfor er det nødvendig med en grense for ekstrem fattigdom?

Ekstrem fattigdom er definert av FN som å leve for mindre enn $2.15 om dagen. Hvorfor trenger vi en fattigdomsgrense som er så ekstremt lav?

Hvis vi bare skulle stole på fattigdomsgrensen fra høyinntektsland, ville vi skjule forskjellene mellom mennesker med veldig forskjellige levestandarder. Om noen levde på nesten $30 om dagen eller på tretti ganger mindre ville ikke ha noe å si - de ville alle bli betraktet som fattige. Uten en ekstremt lav fattigdomsgrense, ville vi ikke kunne se at en stor andel av verden lever i slik dyp fattigdom, og prioritere å hjelpe disse menneskene først.

Det er derfor en god ide å bruke flere fattigdomsgrenser for å få en mer finmasket måling av verdens fattigdom. Som det følgende diagrammet viser, kan dette trekke oppmerksomhet mot de store inntektsforskjellene mellom mennesker og fremheve hvor mange som lever på ekstremt lave inntekter. Fattigdomsgrensen på $2.15 viser at globalt sett lever nesten en av ti mennesker i ekstrem fattigdom.

Faktaboks om måling av global fattigdom

↓

Gjennom denne artikkelen,og i globale inntekts- og utgiftsdata generelt, er statistikerne som produserer disse tallene nøye med å gjøre disse tallene så sammenlignbare som mulig mellom ulike land og livssituasjoner.

Ikke-monetære inntektskilder tas med i betraktning

Mange fattige mennesker i dag og i fortiden er avhengige av selvforsyning og har ikke en monetær inntekt. For å ta hensyn til dette og gjøre en rettferdig sammenligning av deres levestandard, anslår statistikerne som produserer disse tallene den monetære verdien av deres hjemmeproduksjon og legger den til deres inntekter og/eller utgifter.

Forskjeller i kjøpekraft og inflasjon tas med i betraktning

Dataene er uttrykt i internasjonale dollar. Dette er en hypotetisk valuta som er et resultat av prisjusteringer over tid og sted. En internasjonal dollar er definert som å ha samme kjøpekraft som en dollar i USA. Dette betyr at uansett hvor i verden en person lever på 30 internasjonale dollar, kan de kjøpe varer og tjenester som koster $30 i USA. Ingen av disse justeringene vil noensinne være perfekte, men i en verden hvor prisforskjellene er store, er det viktig å forsøke å ta hensyn til disse forskjellene så godt som mulig, og dette er det disse justeringene gjør. Det er dette som kalles å justere priser og inntekter for kjøpekraft.

Gjennom hele denne teksten justeres alltid inntektene for prisendringer over tid og prisforskjeller mellom land på denne måten. Alle dollarverdier som diskuteres her er presentert i internasjonale dollar. Ordet “internasjonale” blir noen ganger utelatt fra teksten for å bedre flyten i teksten.

Global data er en blanding av inntekts- og utgiftsdata

Det finnes ingen global undersøkelse av inntekter, forskere må stole på de tilgjengelige nasjonale undersøkelsene. Slike undersøkelser er designet med tanke på sammenlignbarhet på tvers av land, men fordi de reflekterer omstendighetene og prioriteringene til individuelle land, er det noen viktige forskjeller mellom ulike land. I de fleste høyinntektsland fanger undersøkelsene folks inntekter, mens i fattigere land har disse undersøkelsene en tendens til å fange folks forbruk.

De to konseptene er nært beslektet: inntekten til en husholdning tilsvarer deres forbruk pluss eventuell sparing (eller minus eventuelle låneopptak). Når man snakker om disse statistikkene, ville det derfor være nøyaktig å snakke om “inntekten til folk i rikere land og den monetære verdien av forbruk i fattigere land”. Men siden det ville være litt mye å gjenta dette hver gang, snakker forskere bare om “levestandard” eller “inntekt” i stedet. Det samme blir gjort i denne teksten.

Den store lærepengen fra de siste 200 årene: Økonomisk vekst er mulig, fattigdom er ikke uunngåelig

Det er ikke fattigdom som trenger en forklaring, det er velstand. Opp gjennom historien har størsteparten av menneskeheten har alltid levd i dyp fattigdom. I førmoderne dager var sult utbredt, og halvparten av barna døde før de ble voksne uansett hvor i verden de ble født.

Historikeren Michail Moatsos har nylig produsert et nytt globalt datasett som går tilbake to århundrer. Diagrammet nedenfor viser hans data. Ifølge forskningen hans levde tre fjerdedeler av verden i ekstrem fattigdom i 1820¹1.OECD (2021) "How Was Life? Volume II: New Perspectives on Well-being and Global Inequality since 1820", . Dette betyr at de ikke hadde råd til et lite sted å bo, et minimum oppvarmingsmuligheter, og mat som ikke ville føre til underernæring.

Økonomisk vekst har gjort det mulig å forlate fattigdom.

Økonomisk vekst gjorde det mulig å forlate den utbredte ekstreme fattigdommen fra fortiden. Det utgjorde forskjellen mellom et samfunn der flertallet manglet selv de mest grunnleggende varer og tjenester - mat, anstendig bolig og klær, helsehjelp, offentlig infrastruktur og transport - og et samfunn der disse produktene er allment tilgjengelige.

Vekst betyr at et samfunn produserer en økende mengde av og økende kvalitet på økonomiske varer og tjenester. Nøkkelen til økonomisk vekst er utviklingen av teknologi som gjør det mulig å øke produktiviteten som disse varene og tjenestene produseres med.

De fleste ekstremt fattige i dag lever i Afrika

I dag er Afrika sør for Sahara den fattigste store regionen i verden. Der lever nesten 40% av befolkningen i ekstrem fattigdom. Men ikke alle afrikanske land sliter. Faktisk har de fleste afrikanske land oppnådd god vekst etter at de undertrykkende koloniregimene sluttet å eksistere. I en rekke land er likevel situasjonen fremdeles dårlig. Disse landene forblir like fattige som de var i fortiden. Siden økonomien er stagnerende, er også fattigdommen like tilstedeværende. Gjennomsnittsinntektene har faktisk falt i noen av verdens fattigste land.

I Madagaskar bor i dag tre fjerdedeler av befolkningen i ekstrem fattigdom, altså den samme situasjonen som gjaldt for hele verden for to hundre år siden. Hvis landets inntekter hadde blitt fordelt helt jevnt ville alle hatt en inntekt på $1.60 om dagen, godt under grensen for ekstrem fattigdom. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig å utjevne forskjeller innad i noen land, økonomisk vekst er avgjørende for kunne forlate fattigdom for godt.

Ekstremt fattige land hvor gjennomsnittlig inntekt har sunket

↓

Justert for inflasjon og forskjeller i levekostnad.

Kilde: OurWorldinData.org/economic-inequality | CC BY

Data kilde: World Bank Poverty and Inequality Platform (2024)

Note: This data is expressed in international-$(1) at 2017 prices. Depending on the country and year, it relates to income measured after taxes and benefits, or to consumption, per capita(2).

1. International dollars: International dollars are a hypothetical currency that is used to make meaningful comparisons of monetary indicators of living standards. Figures expressed in international dollars are adjusted for inflation within countries over time, and for differences in the cost of living between countries. The goal of such adjustments is to provide a unit whose purchasing power is held fixed over time and across countries, such that one international dollar can buy the same quantity and quality of goods and services no matter where or when it is spent. Read more in our article: What are Purchasing Power Parity adjustments and why do we need them?

2. Per capita: 'Per capita' here means that each person (including children) is attributed an equal share of the total income received by all members of their household.

Majoriteten av verden gjør stor fremgang mot fattigdom, men ikke alle; noen av de fattigste økonomiene stagnerer

Historien om ekstrem fattigdom er både en av menneskehetens største prestasjoner og verste nederlag. Mesteparten av verden har lagt ekstrem fattigdom bak seg. Det rangerer blant de mest imponerende og viktige prestasjonene i menneskehetens historie.

Men, som vi har sett, er kampen mot ekstrem fattigdom langt fra over. Nesten en av ti mennesker lever fortsatt i ekstrem fattigdom akkurat nå.

Bekymringen med ekstrem fattigdom i dag er at noen av verdens fattigste land ikke har økonomisk vekst. Med mindre dette endres, vil hundrevis av millioner mennesker fortsette å leve i ekstrem fattigdom. Og konsekvensene av klimaendringene som er forventet å komme i løpet av de neste tiårene er også bekymringsverdige. Situasjonen for de aller fattigste kan altså også bli verre.

Hvis stagnasjonen i de aller fattigste økonomiene vedvarer, vil vi se en voksende kløft i den laveste enden av den globale inntektsfordelingen. Mens levestandarden for flertallet av verden stiger, forblir noen av verdens aller fattigste mennesker i ekstrem fattigdom.

Hvorvidt de fattigste landene vil oppnå vekst eller ikke, er blant de mest sentrale spørsmålene for de kommende årene. Det vil avgjøre om menneskeheten vinner sin lange kamp mot ekstrem fattigdom.

Denne artikkelen er en oversatt og redigert versjon av en artikkel fra Our World In Data, skrevet av Max Roser, professor i praksis innen dataanalyse av globale data ved Oxford, og leder av Our World in Data.