Verdens største studie om borgerlønn.

GiveDirectly har forsket på hvordan man best sender penger til dem som lever i ekstrem fattigdom. Vi oppsummerer de foreløpige funnene.

2.2.2024

Mottakerne deles inn i tre grupper.

I samarbeid med et forskningsteam sammenligner GiveDirectly tre forskjellige metoder for å gi penger til mennesker som lever i ekstrem fattigdom. Målet er å lære om de mest effektive måtene å gi kontantoverføringer på. Omtrent 200 landsbyer i Kenya har blitt tilordnet en av tre grupper, og de første utbetalingene startet i 2018.

Nå har vi resultater fra de to første årene. Disse funnene ser bare på resultater fra de to første årene, altså mellom 2018 og 2020. På dette tidspunktet hadde de tre gruppene mottatt omtrent samme pengebeløp:

Langvarige kontantoverføringer: en 12-årig grunninntekt på 235 kr per måned (omtrent 5 600kr etter to år), med garanti for de neste 10 årene.
Kortvarige kontantoverføringer: en 2-årig grunninntekt på 235 kr per måned (omtrent 5 600kr etter to år), uten at det følger noe mer.
En stor engangssum: en engangsutbetaling på 5 230 kr gitt for 2 år siden, uten at det følger noe mer.

Disse beløpene er betydelige for mennesker som lever under den ekstreme fattigdomsgrensen. I Kenya betyr dette å leve på mindre enn 345 kr i måneden, eller 4 200 kr i året.¹1.

Verdensbanken regner ut den ekstreme fattigdomsgrensa basert på et forbruk per person på 2,15 USD om dagen justert for kjøpekraft. Ved å ta hensyn til den lokale levekosten og inflasjon er den ekstreme fattigdomsgrensa i Kenya omtrent 1,04 USD om dagen. Det tilsvarer omtrent 11 kr.

Forskningsgruppa sammenlignet resultatene fra disse landsbyene med en kontrollgruppe bestående av lignende landsbyer som ikke mottok penger. Resultatene kan ses i denne tabellen ↗, og hele studien kan leses her ↗. Hovedfunnene fra studien beskrives videre i denne artikkelen.

Slik er de foreløpig resultatene.

Studien på kontantoverføringer utført av GiveDirectly skal vare i totalt tolv år. De foreløpige funnene etter to år kan oppsummeres slik:

Månedlige kontantoverføringer myndiggjør mottakerne og skaper ikke arbeidsledighet. Mottakerne investerer mer, blir mer entreprenørielle, og tjener mer penger. Bekymringer omkring “latskap” har ikke blitt en virkelighet, da mottakerne verken jobber mindre eller drikker mer alkohol.
Både en stor engangssum og langvarige kontantoverføringer viste seg å være svært effektivt. Engangssummen muliggjør store investeringer, mens garantien om tolv år med borgerlønn oppmuntrer mottakerne til å spare og ta større risikoer.
Kortvarige kontantoverføringer er den minst virkningsfulle metoden, men er fortsatt et effektivt alternativ. På nesten alle viktige økonomiske målinger presterer kontantoverføringer over to år dårligere enn å gi en stor engangssum som kontantoverføring, eller å garantere for kontantoverføringer i tolv år. Det er til tross for at hver gruppe hadde mottatt omtrent samme totalbeløp etter to år. Kortvarige kontantoverføringer hadde likevel positive innvirkninger på de fleste målingene.
Myndigheter bør vurdere å endre sine metoder for å gi kontantoverføringer. Kortvarige overføringer er den vanligste formen for støtte i både lavinntektsland og høyinntektsland, og de fleste pilotprosjekter for borgerlønn er designet på denne måten i dag. Men denne studien fant at det var den minst effektive metoden for kontantoverføringer.

Månedlige kontantoverføringer gjorde mottakerne mer produktive, ikke mindre.

Kritikere av borgerlønn frykter ofte at månedlige kontantoverføringer reduserer insentiver til å jobbe. Denne studien av landsbyer i Kenya fant derimot bevis for det motsatte hos alle grupper, slik som mange tidligere studier om kontantoverføringer også har vist.

Funn fra studien:

Borgerlønn styrker handlekraft og inntekt: “Generelt sett er det ingen bevis for at borgerlønn fremmer `latskap´, men bevis på betydelige effekter på yrkesvalg (…) Innvirkningen på total husholdningsinntekt er også positiv og betydningsfull.”
Kontantoverføringer øker sparepenger: “Effekten på både husholdnings- og bedriftssparing er positiv og stort sett signifikant (…) Beløpet som husholdningene har i roterende spare- og kredittforeninger øker også signifikant…”
Pengene endret ikke antallet arbeidstimer, men mottakerne ble selvstendig næringsdrivende: “Husholdninger som mottar penger jobber ikke mindre (…) Det er en signifikant reduksjon i timer med lønnsarbeid, hvor alt stammer fra arbeid med landbruk, og det er en litt større økning i arbeidstimer som selvstendig næringsdrivende utenfor landbruket, dermed er det ikke noe nettoeffekt på den totale arbeidskraften i husholdningen.”
Pengene økte ikke alkoholinntaket: “Mottakere rapporterte at de så færre av sine naboer drikke daglig, og det var mindre sannsynlig at de oppfattet drikking som et problem.”

Å gi en stor engangssum forbedrer økonomiske utfall mer enn å gi samme sum over to år.

Om vi har begrensede midler til å hjelpe et menneske som lever i ekstrem fattigdom, bør vi gi ut alt med en gang eller dele det opp i månedlige beløp? Denne studien finner at selv om begge metodene har positiv effekt, er det mer effektivt å gi noen omtrent 5 230 kr som en engangssum enn som kortvarige kontantoverføringer, basert på de fleste målingene.

Disse funnene har betydning globalt, ettersom at alle myndigheter står overfor avveininger om hvordan de kan bruke sine begrensede budsjetter på best måte.

En stor engangssum er bedre enn kortvarige kontantoverføringer for de fleste økonomiske utfall.

Funn fra studien:

Kortvarige kontantoverføringer var mindre effektivt generelt: “Kortvarige kontantoverføringer hadde merkbart mindre effekt, til tross for å ha gitt ut samme pengebeløp per dags dato (...) I samfunn som mottok samme beløp gjennom kortvarige månedlige betalinger (…) vokste det aggregerte utbyttet betydelig mindre.”
Å gi en stor engangssum skapte flere nye bedrifter: “Vi ser mange færre bedrifter bli opprettet i gruppen som mottar kortvarige kontantoverføringer sammenlignet med en stor engangssum.”
En stor engangssum hadde størst forbedring på inntekt: “Effekten på [total husholdningsinntekt] av engangssummer er stor - 50% av kontrollgruppens inntekt…”

Kortvarig borgerlønn hadde bedre effekt på å øke variasjon i kostholdet og redusere depresjon.

Funn fra studien:

Kortvarige kontantoverføringer skapte større variasjon i kostholdet: “[For forbruk], er den eneste betydningsfulle forskjellen at det er større variasjon i maten ved kortvarige kontantoverføringer enn med en stor engangssum…[Imidlertid] gir det faktum at gruppen som mottok en enganssum kan spare med høy avkastning fra starten dem en betydelig fordel med tanke på langsiktig forbruk.”
Kortvarige kontantoverføringer var bedre egnet til å redusere depresjon: “Det faktum at engangsummen har minst positive effekter på depresjon til tross for å være gruppen som har den største økningen i inntekt, kan være i tråd med at å få en stor engangsbetaling er stressende ("Hva skjer hvis vi kaster bort pengene?")... Det kan også være fordi både de med langvarige og kortvarige kontantoverføringer har mottatt betalinger den siste måneden [før undersøkelsen], i motsetning til de som fikk en stor engangssum."

Løftet om langvarige kontantoverføringer oppmuntret til sparing og investering.

Om du visste at du ville motta kontantoverføringer i tolv år i stedet for bare to år, ville du da brukt pengene annerledes de første to årene? Mottakerne i denne studien gjorde helt klart det.

Selv om de fikk utbetalt samme beløp de første to årene (5 600 kr), var det større forbedring hos dem som visste at de ville få en kontantoverføringer i tolv år, enn hos de som bare fikk kontantoverføringer i to år på nesten alle målinger- trolig fordi den lange horisonten av utbetalinger tillot dem å planlegge og spare.

Funn fra studien:

Langvarige kontantoverføringer oppmuntrer til sparing: “ I støtte til… vår teori om at… mottakerne av langvarige kontantoverføringer oppfører seg annerledes enn de som får kortvarige kontantoverføringer fordi de finner det verdifullt å spare til større prosjekter, ser vi enormt mye høyere deltakelse i roterende spare- og kredittforeninger fra mottakere av langvarige kontantoverføringer sammenlignet med mottakere av store engangssummer (som ikke trenger å spare like mye) og kortvarige kontantoverføringer (som kanskje ikke vil spare).”
Langvarige kontantoverføringer oppmuntret til investeringer: “Disse resultatene ser ut til å være i tråd med en enkel modell hvor… husholdninger med langvarige kontantoverføringer har større insentiv til å investere… selv når de har akkurat de samme inntektsstrømmene som de som mottar kortvarige kontantoverføringer (de første to årene), fordi de har en lengre strøm av høy inntekt å investere i fremtiden.”

Denne forskningen bør påvirke hvordan penger gis til mennesker i ekstrem fattigdom.

Denne studien fant at kortvarige kontantoverføringer var den minst effektive måten for å forbedre utfall på, bortsett fra når det kommer til variasjon i kosthold. Likevel er kortvarige og små månedlige betalinger den vanligste måten mennesker i lavinntektsland mottar kontantoverføringer på.

Kortvarige månedlige kontantoverføringer er nyttig med tanke på nødhjelp eller for å hjelpe til med grunnleggende behov i kritiske perioder, for eksempel tidlig i barndommen. Beslutningstakere som ønsker å redusere fattigdom, og skape mer velstand og uavhengighet, bør derimot revurdere bruken av denne populære måten å gi penger på, da både langvarige kontantoverføringer og større engangssummer var betydelig mer virkningsfulle.

Måten pengene deles ut har stor betydning. Diskusjoner om borgerlønn begynner vanligvis med en fortelling om å møte grunnleggende behov. Men selv de husstandene i mest nød ser ofte etter måter å akkumulere store nok pengesummer til å gjøre større kjøp.

“Å utforme ordninger på måter som svarer til dette behovet kan gjøre dem til en mer overbevisende strategi for å adressere ekstrem fattigdom over tid.”

Fremtidige resultater fra denne studien vil besvare ytterligere spørsmål.

Forskerne har som mål å studere mottakerne igjen etter syv og tolv år. Det vil avklare hvorvidt fordelene ved langvarige kontantoverføringer overstiger fordelene ved en engangssum på 5 230 kr. Til slutt vil gruppen med langvarige kontantoverføringer ha mottatt omtrent seks ganger så mye penger, og det er viktig å fastslå om effekten de oppnår med disse ekstra pengene svarer til kostnadene.

For å sitere forskerne: “[Fremtidige undersøkelser] vil også vise om utviklingen til husstandende i landsbyene som mottok langvarige kontantoverføringer avviker fra de i landsbyer mens de fortsetter å motta overføringer. Den lange horisonten for overføringene deres kan tillate dem å vente på gode muligheter. Eller så kan det vise seg at det første beløpet hos gruppen som fikk en stor engangssum var tilstrekkelig for å styre disse samfunnene mot varig positiv utvikling til en mye lavere kostnad enn ved langvarige kontantoverføringer.”

Denne artikkelen er oversatt og tilpasset fra GiveDirectly sin egen artikkel ↗ om de foreløpige forskningsfunnene. Noen flere detaljer finnes der.